Barnebarnsgutt: *Se på her'a! Å...Den vil ikke på!*
*ÅÅÅ, se på ødelagt a'*....
*Bygger opp igjen. Se, går an!*
*Se, mormor, det er sau inni!*
*Se på laaang, a*
barnebarnsgutten og jeg har sittet på gulvet med duplo i dag morges. Det er han som står for snakkingen, mens jeg mest observerer leken hans. Jeg snakker med ham, slik at han blir bevisst på sin mestring, i byggeprosjektet. Det betyr at jeg bekrefter alt han får til. Det er interessant å høre at han bekrefter alt han gjør, og alt som skjer under byggingen. Han snakker veldig mye mens han leker. Han har også tilegnet seg mange begrep og mye kunnskap. Han tar en kloss og sier fargen. Han har lært seg hvordan han må trykke klossen ned på en annen for å få de til å sitte fast. Han har kommet langt i sosialiseringen ved at alle duplo- menneskene skal stå etter hverandre og være sammen. Han snakket om bestevenner mens han stablet duplo-menneskene etter hverandre. Jeg spurte han hva bestevenner er? Han svarte *du mormor!* Jeg så også tålmodigheten hans. Tårnet han bygde veltet noen ganger. Han knyttet de små nevene og ropte *åååååå!* Men sa til seg selv at han skulle bygge på nytt. Han bygde opp på nytt, og var veldig så fornøyd med seg selv, da vi måtte rydde å gå til barnehagen..
Konklusjonen er at det er prosessen som er viktig og morsom, ikke nødvendigvis at det skal bli til en flyplass....(O:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar