..bygde min morfar, Olaus, i 1952...Familien har bodd der helt til forrige torsdag. Da flyttet tante Erna ut. Hun har bodd der siden 20 års alderen. Rart å ikke skulle reise til Hovsbakken mer. Jeg har mange minner fra dette stedet og på veien opp. Gode minner om alltid varm velkomst, kaker og kaffe, saft og vafler, kortspill og kryssordløsing..Og ikke minst har vi snakket mye sammen der. På veien opp til Hovsbakken, har jeg og mange minner. Sammen med mor. Vi gikk fra sentrum og opp hele Hønengata. En sommerdag da vi skulle til tante Agnes og tante Erna på Hovsbakken, (tror jeg var 7-8 år) skulle jeg innom frisøren og klippes..Da ble frisør Andersen besøkt og jeg fikk *kutting *foran og *notting* bak. Og attpå til fikk jeg tre krøller!! En krøll i luggen og en ved hvert øre. Da mor og jeg kom til Hovsbakken, husker jeg at min kusine Karin også var der. Jeg var kjempesur og sint for sveisen som Andersen hadde gitt meg. Jeg sa til Karin at *jeg vil ikke ha disse russerullene!!* Det var det jeg kalte de tre krøllene. Husker hun smilte og sa at de ble borte hvis jeg tok vann i håret! Da gikk jeg til vasken, og tok kaldt vann slik at russerullene ble borte en gang for alle. (O:
Men selv om Hovsbakken nå blir fraflyttet, så er det aldri så galt at det ikke er godt for noe!! Jeg har fått tante Erna som nabo (O: Så nå slurper vi kaffe og skravler, akkurat som før. (O: