En koselig, lun og varm julekveld.

Tusen takk, K og E, for invitasjonen til julaften -feiring hos dere. God mat, massevis av pakker,julenisse og god stemning.

 Barnebarnsgutten var feberhet, men han holdt ut. Etter en nydelig julemiddag, kom nissen og delte ut gaver. I 3,5 timer holdt vi på med utpakkingen. Alle ble fornøyde (O: Yngstejenta og veslegutten var helt i hundre over å få nesten alt de ønsket seg. Barnebarnet sovnet før alle gavene var utpakket, men han bare fortsatte dagen etter (O:

Forventningene i barnas øyne var til å ta og føle på. Jenta vår er usikker på om hun tror på nissen eller ikke.- Jeg kom til å tenke på da jeg selv var nesten 5 år. Julaften gikk jeg til vår nabo fru Huseby for å hjelpe henne med oppvasken. Husker jeg stod på en taburett på kjøkkenet hennes, mens hun satt i stua og skrev..Julekort, tror jeg. Jeg hadde lyseblå ullbukser på. Jeg vasket og skravlet med fruen, husker jeg. Den engelske setteren hennes, Tell, løp fram og tilbake mellom kjøkkenet og stua. Jeg vasket og tørket kopper og kar. Jeg husker jeg ville hjem. Kom på at nissen kunne komme, mens jeg var hos henne. Jeg tenkte på nissen med skrekkblandet fryd. Jeg visste iallefall at en måtte være hjemme når han kom, for ellers kunne vel gavene utebli?? Jeg visste ikke helt..Fru Huseby hadde full forståelse for at jeg måtte hjem. Hun takket for hjelpen og ga meg en gjennomsiktig plastpose med eple og gulrøtter oppi.

Jeg husker også at julenissen kom. Jeg husker jeg var veldig redd.. Satt i sofaen og skalv..Ingen fortalte at det var min kusine K, som jeg aldri har vært redd, hadde kledd seg ut...(O:

Et lite barndomsminne dukket opp, mens jeg så jenta mi og barnebarnet mitt titte i vinduet etter nissen.