onsdag 10. februar 2010

Betrakninger

..søndag formiddag, kom Isak på besøk sammen med mammaen og pappaen sin. Det er alltid så innmari koselig å få barn og barnebarn på besøk, og heldigvis gjør vi det ofte.
Isak begynner å bli mer bevisst på omgivelsene og kjente og ukjent ansikt, så han er ganske spennende å være sammen med nå. Mammaen hans har han på armen når de kommer. Vel inne, blir han møtt av smilende og småpratende mormor -og morfar-fjes. Han ser litt forundret/skeptisk på oss, før vi tar han i armene og isen er brutt. Han smiler både med munn og øyne, og kjenner seg trygg og ivaretatt.
Inne i stua setter jeg han på fanget mitt med hans ansikt mot mitt. Jeg vil så gjerne se på han, ha øyekontakt mens vi småprater. Isak er våken og interessert. Han sikler og smiler og er helt på nett (O: Han er imidlertid veldig opptatt av mamma og pappa, og hver gang Kaja eller Erik sier noe, snur han seg automatisk mot de trygge stemmene, som tilhører de han elsker aller høyest i denne verden.Når han ser på foreldrene sine, smiler han om mulig enda bredere, og snur seg tilbake til mormor og nyter videre, plassen i flombelysningen (O: Jeg kjenner at babyen slapper av, er trygg og kjenner seg elsket på dette fanget også. Denne lille gutten er opptatt av å lage lyder, han er opptatt av å spise på fingrene sine, innimellom å kjenne mormors kinn mot sitt.
Isak er fast og myk å holde i, han er sterk og gjør tegn til at han vil opp å stå *på egne bein*. Jeg løfter han opp, slik at han kommer seg i stående stilling. Rart å tenke på at en så liten baby formidler seg så godt, at han med sitt blikk og fakter kan kommunisere så godt allerede.
Vi skal sette oss til bordet for å spise, og da har denne lille kroppen kommet så langt i utviklingen sin, at han kan sitte i den høye barnestolen som fetter Colin forlengst har vokst fra !!!
(Vi måtte hente den fra kjelleren, for Colin ville absolutt ikke sitte i den mer, for ca 1 år siden)
Det var så koselig da disse to fetterene satt ved siden av hverandre i høye stoler(Colin sin uten bøyle, for Guds skyld (O:).
Isak fikk ikke samme middag som oss, men han fikk små brødbiter som han møysommelig puttet i munnen. De små lubne hendene hans, grep om den lille biten og rett i munnen bar det. Morsomt å se han tygger i vei uten ei eneste tann. Men det er ikke noe problem når en er 6 mnd.
Pinsettgrep er gresk for denne lille karen enda, men han klarte seg fint uten (O: Så liten og så sosial. Han smiler bare vi ser på han. Han har forlengst forstått, på sitt vis, at vi som er rundt han ønsker han vel, og bare er gode mot han. En kan se det på det trygge vesenet og blikket hans. Etter at han har tygget og spist brødbitene sine, trenger han å hvile. Han gir klart uttrykk for det, og morfar henter reisesengen etter Colin. Senga blir plassert midt i sentrum, så vi kan se på hverandre hele tida. Han slår seg til ro oppi senga, og begynner å turne. De små hendene griper om lubne tær og holder fast. Fantastisk kroppsbeherskelse (O: Han slipper taket i tærne og ruller seg over på magen..Der lå det en tøyhare som han dro kjensel på. Han sier den noen sannhetsord, (O: og smaker litt på harens øre. Nam nam...
Den lille myke kroppen som allerede har sin egen personlighet, lager lyder, ler og storkoser seg. Mormor er så betatt av dette lille mennesket som ikke tenker sove, at hun løfter han opp mens hun klemmer han inntil seg..
Jeg smiler litt og tenker at denne herlige skapningen har stor plass i hjertet mitt.


Ps:En liten morsom episode fra jobben i går.
Jeg hjelper Hedvik 3,5 år med å dra på strømpebukser. Jeg står bak henne, og bøyer meg framover og ned mot beina hennes. Jeg har på meg et brunt puseskjerf som hun får ansiktet bak.
Mens jeg snakker med henne om fargene på strømpebuksa, sier hun bak skjerfet:* Mai Liss, det er litt mørkt under her!* (O: Da lo jeg godt, og Hedvik også...(O:

3 kommentarer:

Anonym sa...

Unger er bare best, men aller best er vel min egen.. hehe.
I går var vi på helsestasjonen, frisk som en fisk, blid og fornøyd forsøkte han å sjarmere den kvinnelige legen. Det skal tidlig krøkes kan skjønne hehe.. 8.5 kg blank er han nå friskusen vår.
Nå skal vi ut å gå i det fine været imens jeg skal funder eover om jeg skal bytte til sportsdelen nå eller vente litt til.. hm :o)))

Klem til dere
Kaja & co

Silje sa...

flott skrevet om en liten prins fra kjelsås! :)
han er jo bare herlig, den ungen!

morsom kommentar fra hedvig i barnehagen. hehe. kommer noen gullkorn i løpet av dagen :)

Jorunns hverdag og meddelelser sa...

Flott betrakninger, som sier mye om hvor stor kjærlighet og innlevelsesevne du har for dine.
Fantastisk å få følge utviklingen som går med full fart for Isak nå.
HA en strålende helg!
klem fra Jorunn