tirsdag 17. november 2009

Den Dag Kjem Aldri

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg når mørkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar,
eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg følgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer;
eg sprett frå stolen og vil meg te,
men snart eg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar;
når somt der borte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.

A.O. Vinje

3 kommentarer:

Hage foto og natur sa...

Så rørende!
Mange følelser og lengsler kommer sterk frem når jeg leser diktet av Vinje.
I dag er fødselsdagen til vår kjære far.
Savnet er stort.
Vår første jul uten våre kjære foreldre.
Jeg har kjent og følt på det tomrommet de etterlater seg.
Mer og mer går det opp for meg hvor mye de betydde ,og var for hele familien.
Jeg skal sette alle kluter til for å skape en jul slik min mor gjorde.
En Jul fylt med tradisjoner og kjærlighet til alle hun og pappa var glade i.
klem fra Jorunn

Cathrines Kreative Hjørne sa...

Så vakkert dere, og jeg forstår at savnet etter far og mor er veldig nært og sårt, særlig på fars fødselsdag, og nå som det nærmer seg jul! Min far ville fyllt 78 i dag faktisk, men han døde for 32 1/2 år siden. Jeg tenker ofte på at jeg aldri fikk sett ham som bestefar, som middelaldrende og gammel, og alt det skulle jeg gjerne ha fått opplevd!

Gratulerer med vel overstått barendåp for Isak - så aldeles nydelig han var da! Og Colin var flink hjelper, ja!

Turen til Kiel var veldig fin, med eller uten julemarkedet, så det var ikke så stort tap! Men litt ergelig da...!

Ha en fin helg - håper dere alle er friske og raske!

Klem Cathrine :-)

Anonym sa...

Nydelig dikt Mai Liss. Nå fikk jeg lyst til å dele med deg det diktet Hege leste i begravelsen til pappa, har lest det utrolig mange ganger siden, og det har diktet har på en måte blitt mitt.

Til mine barn

Når jeg er borte, vil du undres på,
om mennesker kan leve efter døden.
Det er slett ikke enkelt å forstå;
men kanskje fins et sted bak aftenrøden?

Ja, kanskje som en drøm, i bleknet lykke
og i et sløret vemod uten savn -?
Og du vil hviske prøvende mitt navn
og ta mig med i dagen din et stykke.

Kanhende vil du spørre, hvem han var,
den mannen, som du gikk og kalte far.
Om du da ser mig klart og uten hindring,
da lever jeg, mitt barn, i din erindring.

Arnulf Øverland