..bygde min morfar, Olaus, i 1952...Familien har bodd der helt til forrige torsdag. Da flyttet tante Erna ut. Hun har bodd der siden 20 års alderen. Rart å ikke skulle reise til Hovsbakken mer. Jeg har mange minner fra dette stedet og på veien opp. Gode minner om alltid varm velkomst, kaker og kaffe, saft og vafler, kortspill og kryssordløsing..Og ikke minst har vi snakket mye sammen der. På veien opp til Hovsbakken, har jeg og mange minner. Sammen med mor. Vi gikk fra sentrum og opp hele Hønengata. En sommerdag da vi skulle til tante Agnes og tante Erna på Hovsbakken, (tror jeg var 7-8 år) skulle jeg innom frisøren og klippes..Da ble frisør Andersen besøkt og jeg fikk *kutting *foran og *notting* bak. Og attpå til fikk jeg tre krøller!! En krøll i luggen og en ved hvert øre. Da mor og jeg kom til Hovsbakken, husker jeg at min kusine Karin også var der. Jeg var kjempesur og sint for sveisen som Andersen hadde gitt meg. Jeg sa til Karin at *jeg vil ikke ha disse russerullene!!* Det var det jeg kalte de tre krøllene. Husker hun smilte og sa at de ble borte hvis jeg tok vann i håret! Da gikk jeg til vasken, og tok kaldt vann slik at russerullene ble borte en gang for alle. (O:
Men selv om Hovsbakken nå blir fraflyttet, så er det aldri så galt at det ikke er godt for noe!! Jeg har fått tante Erna som nabo (O: Så nå slurper vi kaffe og skravler, akkurat som før. (O:
3 kommentarer:
Herlig! Flotte gode minner, som er godt gjemt i hjertet og som man tar frem og pusser litt støv av både nå og da.
Godt å ha en eldre kusine som kan fortelle litt om erfaringer med krøller og annet, så slipper man russekrøller..
Hørtes forresten ut som en lekker cut hehehe..
Godt å ha Erna som nabo, koselig! Hovsbakken husker jeg også, husker godt en sommer vi var der, kan ikke huske hvor gammel jeg var, men husker godt at det var deilig sommervær og vi var både ute og inne, og at Roar løp etter oss og tulla og tøysa. hehe.. som jeg sier , good old memories, nå pusset jeg litt støv av mine også ;o)
Klem Kaja
HERLIG!
Mange gode minner har vi fra Hovsbakken, kjenner meg igjen i det du skriver.
Jeg minnes også krakken foran huset der Bestefar ofte satt og skuet utover med stokken ved sin side.
Selv om jeg var fire år da Bestemor døde har jeg mange tydelige minner om henne.
Det var alltid så koselig og komme til Erne og Agnes. På søndag hadde de alltid middag til noen ekstra. Bjørn har også gode minner fra deres gjestfrihet.
Jeg kommer oppover snart for å ta en prat med Erna.
Ha en fin Onsdag!
klem
du er så god til å huske sånne artige små historier. :)
godt karin kunne hjelpe med russerullene. hehe. han andersen hadde nok ikke helt dreisen på å lage sveis høres det ut som. godt vi aldri ble tatt med dit for hårklipp ;)
at tante erna har kommet nærmere der dere bor, erflott. der får hun det nok så bra! :)
Legg inn en kommentar