... fylte jeg 5 år, og fikk denne dukkevognen av foreldrene mine. Jeg husker dagen som om det skulle vært i går. Jeg ønsket meg ei dukkevogn og husker ansiktet til mor og far da de ga meg den. Vi var veldig fornøyde alle tre (O: Jeg husker jeg elsket å løfte bagen av understellet, og å sette den på igjen. Husker ikke hvorfor, bare at jeg gjorde det hele tida (O:
Jeg fikk ei dokke litt senere, helt lik denne. Med mange søsken, fikk dokka begrenset levetid, så denne fikk jeg av ei mor i barnehagen (for 7-8 år siden) da hun skjønte jeg er en Askeladd (O:Vi hadde en katt i maaaange år, som het *Mette*. Hun kledde jeg på og trillet turer med .*Mette* sov mange lurer oppi denne vogna, iført lue og jakke (O:
Koselige barndomsminner.
Jeg har samlet noen dukkevogner og dukker, pluss noen barnevogner etterhvert.
Har stablet dem på loftet, men har ei til pynt i stua nede. Skal blogge noen bilder senere.
Denne trevogna fra rundt 1950, har jeg stående til pynt i stua nede. Ei koselig vogn som sikkert flere enn ei lita jente har lekt med. Jeg kjøpte den av ei godt voksen dame i Oslo for mange år siden og betalte 1800 kr. 
Denne dukken fikk jeg av min svigermor, som hun hadde arvet etter en tante. Det er ei celluloid dukke. Ei fin dokke som ser mellomfornøyd ut...... 
4 kommentarer:
Oooh, herlige minner.. Men må helt ærlig innrømme at dukkevogna demå du da ha gjemt godt - for jeg kan ikke huske å ha sett den i det hele tatt, og ihvertfall ikke lekt med..(Eller er det ammetåka som slår inn ;o)) -
Slike gamle ting, inneholder mange minner, og mange spennende og artige historier <3
KAja
Så gullige minner!
Husker så godt den omsorgen du ga dine dukker.
Mette å kjære søte Mette som var så klok , hun har en stor plass i hjertene våre.
Så var det de gamle vognene dine da! jeg er full av beundring, må se på og kommentere hver gang jeg er hos deg!
klem:)
hei mamma.
mane koselig minner! det er flott å ha gode minner lagret i hjertet :) koselig å ta fram igjen. kan tenke meg du var fornøyd da du fikk dukkevogn!
tenk, å være liten og ønske seg noe så veldig... og så få det... det er lykke, det. mer før enn nå, tror jeg. da tidene var litt annerledes enn nå, når alle skal ha alt, og mye av den ordentlig store gleden over å få noe en har ønsket seg veldig, er blitt litt borte...
Så flotte bilder og fortellinger du kommer med. Og alt virker så kjent! Jeg og syntes jeg fikk verdens fineste dokkevogn, men min var blå og hvit, og jeg holdt på med det og ta bagen av og på understellet. Og Prikken katten vi hadde, måtte også finne seg i å bli kledd på også ble han lagt i vogna, hendte også han sov der. Var herlige og bekymringsløse tider det Mai Liss:)
Klem fra Øvre Hønegata
Legg inn en kommentar